Kule Euro-gutter

Bergensavisen 8/10 -00
4/6

Euroboys består av kule gutter som spiller kul musikk. Og kule gutter kommer aldri før de må.

Av STIG V. AUKAN

Knut Schreiner og de andre Euroboy'erne strakk derfor publikums tålmodighet en smule og lot lørdagen bli nærmere en time gammel før de entret scenen på Agora.

TOK IKKE HELT AV
I forbindelse med fredagens Pop till U drop på Agora, hadde Dj Annie og Frk. Blytt altså hyret inn selveste Euroboys. Selv om ideen var god og musikken bra, tok ikke helt av.

Frontmann Schreiner gjorde sitt beste for å få publikum med seg. Han gikk ned på knærne og hoppet opp på stortrommen. Alt hva kule gitarister gjør. Likevel lyktes han bare delvis. Med unntak av et fåtall helt fremme ved scenen, stod folk stort sett ganske behersket og hørte på.

Dette er riktignok ikke bare bandets feil, men skyldes like mye lokalet. Club Agora egner seg meget godt som, ja nettopp, en klubb. Men som konsertlokale?. Euroboys uttalte også i forkant av konserten at Agora absolutt ikke er drømmesettingen.

FULLT HUS
Etter sommerens splittelser fremstår Euroboys som et helt nytt band. I forhold til vårens konsert under UKEN på NHH, er tre av bandmedlemmene skiftet ut. Deriblant tidligere frontfigur Kåre Pedersen. Musikken er derimot stort sett videreført, kanskje enda mer rocka enn før.

Fredagens konsert var den første i forbindelse med lanseringen av den nye CD-en «Getting Out Of Nowhere», og trakk fullt hus, det vil si rundt 250 personer. De fleste var nok fornøyde, men noen uforglemmelig opplevelse var det ikke.

Til tider sexy fra Euroboys

Puls

Euroboys
Agora, Bergen 6/10/00

(Bergen/PULS): - Bergen, I owe you nothing, synger Knut Schreiner, vokalist og gitarist i Euroboys. Og akkurat der begikk herr Schreiner en stygg feil, for med sånne utsagn får du bare ikke med deg publikum, uansett hvor bra musikken din er. Synd, for Euroboys låt virkelig bra til tider under slippefesten for deres nye skive, "Getting Out Of Nowhere", på Agora i Bergen.

Lovlig seint, kvart på ett, inntar Euroboys scenen. Uten så mye som et "hei", begynner de å spille. Men det er noe som er feil. Vokalen er knapt hørbar, noe som gjør at publikum ikke viser den helt store entusiasmen til å begynne med. For når du venter så lenge med å starte konserten, må man nesten kunne forvente at lyden er i orden. Nå ble dette heldigvis bedre etter hvert.

Euroboys valgte å holde slippefest for Getting out of Nowhere på DJ Annies faste klubbkonsept Pop Till You Drop. Ikke det mest vanlige stedet for konserter av denne typen, heller ikke det beste stedet for sånne konserter. Men det kan ikke Euroboys klandres for.

De første sangene fyker av sted, Knut Schreiner tar seg tid til å prate litt med folk i salen mellom sangene, men det fungerer dessverre bare mot sin hensikt. Han klarer å si utrolig mye tåpelig, noe som bare gjør at publikum smiler av utsagnene i stedet for å danse og juble, slik de burde på rockekonsert.

Men i det Euroboys bokstavelig talt sparker i gang "Filadelfia", bedrer ting seg. Publikum begynner å røre seg, smilene brer seg og stemningen stiger. Heldigvis. For så langt har det vært en tam konsertopplevelse.

Etter 40 minutter er Knut Schreiner, Anders Møller og de nye medlemmene i Euroboys frekkere i blikket, skarpere i kantene og hetere i buksen; de spiller som om det var for siste gang.

Plutselig har frontfigur Schreiner forvandlet seg fra en arrogant drittunge til en djevel på scenen. Han gir alt han har, drar til tider med seg publikum og får folk til å hikste etter luft da de spiller "Party Animal". Akkurat sånn skal et rockeband være. Sexy, svett, suggererende og seigt.

Konserten var en todelt opplevelse med klare skuffelser og klare høydepunkt. Men Euroboys viser absolutt at de kan hvis de vil. Så får vi bare håpe at de har lagt igjen stjernenykkene og den enorme arrogansen hjemme i Oslo neste gang de besøker Bergen.

Og at de spiller på et annet sted, for det blir helt feil med rockekonserter på steder hvor det lukter mer parfyme enn svette og hvor det drikkes med vodka & battery i stedet for øl. Dessuten var sangene på Getting Out Of Nowhere litt for nye for publikum, kunne det virke som. Only love can save you, Euroboys.

Trond Anders Fossum

Euroboys anno 1969

Bergens Tidende, 8/10 -00

konsert/rock
EuroboysAgora


It was thirty years ago today

Det er fredag kveld, og klokken har passert midnatt for mer enn en halvtime siden. I kjelleren på Agora har tidsmaskinen tatt oss tilbake til 1969. Det er en ny tid i emning. Hippiene strømmer til Haight Ashbury i San Francisco og Carnaby Street i London er overtatt av langhårede ungdommer med et liberalt forhold til cannabis og LSD.

Dick Dale har solgt surfebrettet sitt. Kåre & The Cavemen er blitt rammet av den nye bølgen, og gått i oppløsning. I stedet har gitarist Knut Schreiner, alias Euroboy, kjøpt seg fuzzboks og blitt inspirert av alt det nye og spennende som skjer på Filmore West.

Nå er det psykedelia som gjelder, og Euroboys fikser det like godt som sine utenlandske forbilder. Det er ikke vanskelig å høre inspirasjonskildene. En anelse Grateful Dead. Noen riff vi gjenkjenner fra "Live at Leeds" med The Who. Schreiner og den andre gitaristen Ole Øvstedal fikser kraftakkordene nesten like bra som Keith Richards og Mick Taylor gjør på Stonesplaten "Get your ya yas out".

Bortsett fra "In The City" er alt materialet nytt. Det er tydeligvis ikke bare trommis Kåre som har fått sparken fra The Cavemen.

Euroboys har også forstått at skal budskapet komme frem, må det vokal til. Tekster som "Stockholm, I owe you nothing" bærer kanskje ikke helt preg av den nye livsfilosofien, men gitarduellene minner om en syretripp av dimensjoner. De 200 fremmøtte er en tanke avventende, men det skyldes kanskje også at låtmaterialet er nytt og ukjent. Men Euroboys har autoritet, og hadde absolutt fortjent en spillejobb på Woodstock eller Isle of Wight.

På veien ut etter konserten passerer tidsmaskinen Debbie Harry og Blondie anno 1980 fra diskotekanlegget, og i det vi kommer ut i gaten dundrer trance-musikken fra bilstereoen. Euroboys har forstått at syttitallet nærmer seg med stormskritt. Spørsmålet blir om publikum skjønner det samme.

ANMELDT AV EINAR ENGELSTAD