Rockefeller, Oslo, 07.12.00

konsert Sverige slo Norge

Aftenposten, 8/12 -00

Karakter 4
EUROBOYS/THE ARK
Rockefeller Music Hall
Publikum: Ca. 800
Aktuelle CD'er: «Getting Out Of Nowhere» og «We Are The Ark»

* Ujevn «landskamp» med urettferdig sluttresultat. Smålandsbandet The Ark varmer opp for Harestua-heltene Euroboys (tidligere Kåre & The Cavemen). (Begge band har nylig turnert i Sverige - da, naturlig nok, med Euroboys som oppvarmere for The Ark). Kampreferat:

Sverige:

Broderlandets IKEA-mentalitet - det å ta noe originalt som andre har funnet opp, for så å lage billige, litt dårligere imitasjoner av det - har i 30 år preget nesten hele Sveriges pop- og rock-produksjon. The Ark er i så måte intet unntak. Den eventuelle verdien av en slik tilnærming må således ligge i evnen til å blande andres idéer til et nytt, noenlunde «eget» hele.

Og The Ark blander! De blander glam-boogie á la Steve Harley & Cockney Rebel, amerikansk 70-talls progrock á la Todd Rundgren's Utopia og amerikansk FM-rock á la Foreigner. Resultatet av oppskriften blir en noe anstrengt, overkokt suppe, hvis eneste egentlig imponerende ingrediens er sologitarist Jepsons tidvis inspirerte spill. Bandet kan så langt ikke skilte med mer enn to eller tre gode låter, men flyter relativt trygt på en typisk svensk pop-arroganse.

Allikevel: Bandet er for utstudert til å kunne formidle særlig ekte glede. Ingen grunn, virkelig ingen grunn, til å ta dette spesielt seriøst.

Scenens beste spiller: Jepson.

Norge:

Euroboys skiller seg klart fra The Ark - fordi Knut Schreiner er en mann som tar disse tingene langt, langt mer alvorlig enn sine svenske «kompisar». Men åh! Så alene han plutselig er blitt! Det «nye» Euroboys - ny keyboardist, ny gitarist, ny bassist, kun Anders Møller (nå på trommer) igjen, samt den gamle medløperen Christian Engen på perkusjon - fungerer dessverre ikke. Nå har det jo egentlig vært slik hele tiden, men i år 2000 er dette bandet virkelig redusert til én mann: Schreiners nye lekekamerater er overhodet ikke i stand til å matche bandlederens beundringsverdig sterke lidenskap - og det er trist å se et slikt fyrtårn som ham omgitt av så lite entusiasme, så lite karisma, så lite rock'n'roll som han var i går. La gå at det kanskje er vanskelig for de nye, unge musikerne å engasjere seg like mye som Schreiner i materiale de ikke var med på å unnfange - i praksis betyr det uansett at det man ser er en stor norsk rockpersonlighet slite ugrasiøst mye. Kanskje føler han det selv også, for gårsdagens konsert var neppe Schreiners mest inspirerte. Euroboys' plate av året føles på en måte som en litt ukomfortabel blanding av to andre bands tredjealbum, nemlig MC5s «High Time» («going down in style») og Oasis' «Be Here Now» (bare «going down»). På Rockefeller i går var det dessverre Oasis-følelsen som dominerte. «Getting Out Of Nowhere»? Ikke riktig ennå, er jeg redd.

Det ville vært en tragedie for norsk rock dersom Knut Schreiner resignerte, men i går kveld var det litt slik det føltes. Gi mannen en vokalist med den samme utstrålingen som han selv! Gi ham et band som kan leve opp til hans egen virtuositet! Det han har nå, er bare ikke tilstrekkelig.

Euroboys per i dag mangler det de for noen år siden bragte til norsk rock: De mangler awopbopaloobopa lopbamboom!

Scenens beste spiller: det var liksom bare én . . .

MORTEN STÅLE NILSEN

The Ark/Euroboys

Don Reitan Nods, 08/12
Rockefeller Torsdag 7.12.00
propaganda.net

Søta bror, i visse kretser kjent som the Ark, gjorde en udsedvanlig god opening act i går kveld på Rockefeller. Euroboys fulgte senere opp og leverte et solid bevis på at de er å regne med også i framtida.

Kledd i hvite faggotgensere entret de norges feteste klubbscene med en stor del av publikum i sine slimete og vulgære hender. Det virket som om So What-gigen tidligere i høst hadde gitt mersmak hos "nordbaggarna". Det godt over halvfulle publikummet lot seg rive med av Ola Salo & co`s velregisserte glamshow. Låter som "Echo Chamber", "It takes a fool to remain sane" og ikke minst "Laurel Wreath" gjorde at mange følte at de stjal showet, og hadde det ikke vært for frontfigur Salos`til tider meget slitne cateringkropp, så kunne nettopp det ha skjedd. Ekte utavskapet bop-pop på svensk drabantby-hvis:fuckin`tilsamans?

Det var deilig da Eurogutta entret podiet med "All of my money" fra siste skiva. Første store Oslo-gig med den nye besetningen og det gynget fett da lyd og lys satt seg litt bedre utover i settet.
"Filadefia" låt litt svakere og uinspirert i introdelen, men vi ble revet med da Schreiner snudde skuta i mellompartiet og vi ble med ett bergtatt av ensemblets jamming og posing.
Rent scenografisk og musikalsk var det veldig fengende, med nye folk på bass, tryneorgel, samt annengitar, virker det som om bandet har fått ny giv - de er blitt ondere i alle deler av uttrykket, sceneshowet er også blitt vesentlig skevere. Synd at trommis Anders Møller ikke fikk sitt kontraktsfestede trommepodie. Noe han konsekvent har hatt på siste Søtabrorturne`sammen med The Ark. Store deler av låtmaterialet var naturlig valgt fra siste skiva, -med andre ord mer rock`n roll ispedd overbevisende fet vokal fra Schreiner og perkusjonist Christer Engen.
Mot slutten av konserten fikk vi en kul versjon av "Scarborough Fair"-tradlåta som Euroboys har gjort til et spesiellt mesterverk. Det gjorde heller ikke noe at Schreiner kicka inn nytt gir og ga oss en smakebit av "Black Fez"! Med ett var vi over på "1999 man", en killer av en låt som drar skinnet av de selv mest ihugra krautrock-entusiaster, selv Tyske Amon Duul ville utelatt sauerkrauten neste helg hadde de bevitnet dette seige, amorøse og makabre riffvidunderet av en låt! Euroboys er etter undertegnedes mening et av de fetere bandene nå for tiden - de er rimelig kompromissløse i låtskrivingen-konseptet blir bredere samtidig som det faktisk til tider er brukbart utilgjengelig for mannen i gata. Både på skiva og live beholder de sitt skeve konsept. Etter et trelåters fyldig encore sa de farvel for denne gang, det er faen meg ikke lenge til vi ser dem på Last Train i romjula, ta med Sauerkrauten, akkeviten og dama til bestekompisen så er du og jeg sikre på at jula blir en deilig, bondsk versjon av danske "Festen".

Samspilte Euroboys med masse attitude