Rockefeller, Oslo, 15.03.01
lookin for a break in
smash it to pieces
dirty hole
invisible horse
all of my money
filadelfia
deliverance
come on in your time is up
ambulance cruiser
1999 man
Thanks Andreas Prestkvern
Kramgoda leter fra Soundtrack
Aftenposten, 16/3 -01
Karakter 5
THE SOUNDTRACK OF OUR LIVES
Rockefeller
Publikum: Ca. 900
Aktuell CD: +Behind The Music;
Svensk-norsk rock-forbrødring for feinschmeckere.
Aftenposten Aften fikk ikke med seg band nummer in, svenske Silverbullet, men kom akkurat tidsnok til å se våre egne Euroboys reise kjerringa etter bandets labre opptreden på samme sted i desember i fjor.
Selv om de "bare" var oppvarmere, hadde Euroboys' 40 minutter i ger alt det førjuls-skuffelsen manglet: Intensitet, energi og groove. Spesielt i avslutningsnummeret "Ambulance Chaser", dedikert til "musikkjournalister som burde forlate lokalet".
Nuvel. Få, om noen, norske band har vært mottagere av se engasjerte, interesserte og - i overveiende grad - oppmuntrendekritikker som nettopp Euroboys/Kåre & The Cavemen, og ingen har bedre forutsetninger for å første at se lenge de gode øyeblikkene får gode kritikker, me de derlige tåle like følig behandling. Det er ikke vanskeligere enn det. I går var Euroboys veldig bra. Synd de ikke spilte lenger.
Aftenens hovedattraksjon, Gøteborgs-sekstetten The Soundtrack Of Our Lives, var like "häftiga". Etter en noe uforløst start, litt ødelagt av ullen lyd som skjulte de mange fikse detaljene i bandets tvers gjennom velarrangerte musikk, eksploderte Ebbot Lundberg, som vanlig ikledd kaftan eller laken eller hva det nå var, og hans fem musikanter i sin fulle psykedeliske fargeprakt under den suverene dobbel-punchen med opplest-og-vedtatt-klassikeren "Instant Repeater 99" og vil-snart-være-opplest-og-vedtatt-klassikeren "Sister Surround" (komplett med et gitarriff Keith Richards nok opprinnelig skrev, men som han i dag sikkert ville ha drept for å kunne omskrive en gang til).
Under "21st Century Rip Off" mante Ebbot, det nærmeste den skandinaviske rockscenen er kommet Captain Beefheart, publikum til e sette seg ned på gulvet. Så skjedde. Fabelaktige "Galaxy Grammophone" rocket infernalsk, og "Dow Jones Syndrome", fra fjorårets "Gimme 5"-EP, ga en pekepinn på hvordan Iggy & The Stooges kanskje hørtes ut mens de fremdeles het The Psychedelic Stooges. Stor underholdning.
Alt i alt: Frykten for rockens fremtid er muligens velbegrunnet. Men fortiden står det i hvert fall veldig fint til med.
MORTEN STELE NILSEN
En svorsk maratonaften på Rockefeller
(Oslo/PULS): Det ble en lang kveld da The Soundtrack Of Our Lives (TSOOL), Euroboys og Silverbullit inntok Rockefeller torsdag kveld. De som holdt ut, hadde imidlertid god grunn til å vfre fornøyd.
Gøteborgs nye rockeyndlinger Silverbullit startet ballet. Med sin psykedeliske rock på et infernalsk volum leverte de en grei gjennomføring. Sammen med TSOOL og Håkan Hellstrøm har de gjort sitt for at Gøteborg er Sveriges nye rockehovedstad, og Silverbullit kvitterte med et tidvis absolutt godkjent sett.
Det virket imidlertid som om bandet var kommet rett ut av øvingskjelleren, se noen visuell happening ble Silverbullit aldri. Men med sin The Doors-inspirerte psykedelia kan jeg tenke meg at Silverbullit etter hvert kan bli en mektig opplevelse, og den nye platen "Citizen Bird" er blit mottatt med ovasjoner i svensk presse.
EUROBOYS PÅ TOMGANG
Norske Euroboys har også kastet seg pådenne turnèen, som skal ta alle tre bandene til Tyskland, Sveits, Nederland og England før de avslutter i Sverige 31. mars. Konserter er satt opp hver eneste dag fra og med denne Oslokvelden.
Det tok liksom aldri helt av for Knut Schreiner & co denne kvelden. Personlig har jeg forresten ikke sett gutta siden de kalte seg Kåre & The Cavemen, og nå er det jo bare to av dem igjen.
Skiva "Getting Out Of Nowhere" har vel ikke akkurat vært noen kjempesuksess, men uendelig turnèring har gjort Euroboys til en helt grei opplevelse. Låter som "Dirty Hole" og "All Of My Money" er streite låter live, men det blir aldri noen kjempestemning - selv om det fylte seg godt opp foran scenen etter hvert. Publikumsantall for kvelden: Drøyt 1000.
Mot slutten fikk vi gamle klassikere som "Deliverance" og "Filadelfia", men heller ikke disse får opp noe særlig stemning - i skarp motsetning til tilstandene i Kåre & The Cavemens glansdager.
TSOOL: SAMSPILT OG SKAPENDE
Kveldens hovedattraksjon loffet inn på scenen over halvtimen forsinket. Med Jesus-kopien "Ebbot" Lundberg i sentrum er The Soundtrack Of Our Lives et ganske så underholdende band.
Med "Behind The Music" i bagasjen har TSOOL fått meget gode kritikker på sin turnèåpning i hjemlandet, og selv om vokalen til Lundberg ikke holdt helt mål på Rockefeller er sekstetten et samspilt og skapende band.
Det ble mest låter fra den aktuelle platen, med innslag av noen godbiter som "Confrontation Camp" og "Instant Repeater'99" fra debutskiva "Welcome To The Infant Freebase".
Under "21th Century Rip Off" fikk "Ebbot" omtrent hele salen til å sette seg ned på gulvet mens han som en predikant beveget seg ned og inn blant publikum. Slikt har jeg aldri sett på Rockefeller før, og seansen bekrefter at TSOOL hadde publikum i sin hule hånd denne kvelden.
Over tre timer konsert; øresus, tørre linser og romlende mage. Men det viktigeste var at man hadde en mer en godkjent konsertkveld innabords ogse.
Odd Inge Rand
Nattguiden
Selv om denne anmelderen var småfull,griseblakk og på toppen av det hele frustrert pga boyfriend-problems ble det en jævlig bra kveld takket være Soundtrack of Our Lives. Jeg fikk med meg minikonserten på Rockefellers 15 års-jubileum dagen i forveien og selv om det var klokka halv to og minnene fra den konserten er en smule vage, hadde jeg ganske store forventninger.
Uansett... Euroboys varmet opp i en solid halvtime før SOOL kom på scenen, og unnskyld meg men, uansett hvor bra Knut Schreiner er på gitar (og du Knut, hvis du blir mer speed-tynn nå, se tror jeg vi må ta å legge deg inn) se blir det aldri det helt store. Vi har hørt det før liksom, derfor blir desverre kjedelig og det på tross av at låter som Dirty Hole og Filadelfia sitter som et skudd.
Nok om det. Etter Schreiner og co gikk av scenen tok de ikke lang tid før de gamle svenske rockeheltene Soundtrack of Our Lives entret scenen. Vokalisten, Ebott ser ut som en topp-skroting der han løper rundt i kaftan og med et heller ukledelig skjegg, men mannen kan synge altså, og SOOL rocker hardt. Se hardt at de langhåra slampene, som utgjorde store deler av publikum, nesten felte gledesterer der de stod. Den følige og nakne 60-70 talls inspirerte rocken som SOOL spiller går aldri av moten. Det er noe med rocken fra den tiden som bare aldri blir gammel, uansett hvor mange Britneyer og Boyzoner som finnes og takk for det. Bandet sitter på mange sterke låter, "Sister Sorround" var bare et av mange høydepunkter. Det er i det hele tatt vanskelig å skjønne hvorfor ikke dette bandet har tatt mere av, disse gutta fortjener se mye bedre enn å være en godt bevart hemmelighet i undergrunns rockemiljøer!
Text: Mari G