Det krangles om dette er å anse som en singel eller som en EP. Jeg tenker vi kaller det et album, så er den saken ute av verden. Om bare en brøkdel av de album som havner i mine hender hadde inneholdt en brøkdel så mye god musikk som denne skiva byr på... Hvilket år 1999 ble for Kåre & The Cavemen!

Trekvart år etter mega-vellykka "Long Day’s Flight ’Till Tomorrow", feirer Kåre & The Cavemen nyttår. De gjør det med den mest galante stil, men byr på overraskelser. Deler av plata er prog-rock god som noen, men instrumentalistene er i tillegg blitt sangere. Og se så, om de ikke viser seg fram som noen riktig Johnny Rotten-kloninger! Når jeg velger å si de, er det helt bevisst. I Kåre & The Cavemen er det virkelig ikke så viktig hvem som gjør hva. De er i sannhet ett band, og jeg har en følelse av at de ville greid å beholde sjela om de så ba 30 mann opp på scenen for å musisere sammen med dem.

Alt kan denne gang plasseres i kategorien bortimot-genialt, men det er jo en grunn for at "1999 Man" er blitt hoved- og tittelkutt. Det er sinnsykt hektende, med et gitarriff av en annen verden. Jeg har ikke hørt det bedre siden Primal Scream lagde den beste Rolling Stones-LPen på denne sida av "Exile On Main St." Alle dere som går og venter på at Jimmy Page skal åpenbare seg på scenen sammen med The Black Crowes har fått noe å korte ventetida med.

Arild Rønsen