Dagbladet
Lørdag 13. februar 1999

Kåre & The Cavemen kommer for alvor ut av hulen på Harestua når de utgir sin CD nummer to, «Long Day's Flight 'Till Tomorrow». Det musikalske svevet de utfører står til gull.

Fredrik Wandrup

Debutplata «Jet Age» (1997) var en glimrende utført, postmoderne flirt med surf/easy listening/soundtrack-elementer fra 1960- og 1970-tallet. Den nye CD-en et utdypet kjærlighetsforhold til mange av de samme referansene. Samtidig er prosjektet utvidet både i bredden og dybden.

Flukt
Kåre & the Cavemen har et varmt og lekelystent forhold til den stort sett instrumentalbaserte musikken de utfører. Dette forhindrer ikke et profesjonelt alvor i omgangen med lyd. Plata er disponert nettopp som en flukt, eller reise, fra den Ennio Morricone-inspirerte «Deliverance», i et munnspill-skimrende spagettiwestern-landskap, til den monumentale «Gibraltar», en lekker, gitarfager solnedgangsfinale. I mellomtida har vi vært gjennom både storbyer og landsbygder. Med en tilbakelent, uanstrengt, til tider monoton intensitet, tar gruppa utgangspunkt i distinkte riffs og boblende lydmeditasjoner som stadig utvides innover i musikken med nye mønstre bestående av klanger, rytmer, enkle riffs.

Inspirasjon
Instrumentbruken bortsett fra gitar/orgel/trommer/bass spenner fra fløyte à la Herbie Mann til meksikanske trompeter, fra sitar til tamburin. Inspirasjonskildene glir fra Monkees (riffet fra «Last Train To Clarksville») til Rolling Stones (Rytmen fra «Sympathy With The Devil»). Og så videre: Beatles, Jefferson Airplane, Curtis Mayfield, Doors, Brian Wilsons' Beach Boys-eksperimenter, diverse obskur psychedelia.

Men dette blir aldri tilbakeskuende, fordi Kåre & The Cavemen mikser inn elementer av dance, techno og røff crossover-pop à la Yo La Tengo, Tortoise, Calexico eller High Llamas.

Kåre & The Cavemen lager musikk på den samme elegante måten som Quentin Tarantino lager film. De kulturhistoriske referansene skinner humørfylt igjennom produktet som skyggebilder på et teppe som fargerikt spraker av nåtid og framtidsrettet perspektiv. Lang dags flukt, uten at morgendagen et øyeblikk er tapt av syne.

Dagbladet
Helgelyd, 12/2-99

Håkon Moslet

Cavemen har endelig fått ut finger'n. Her leverer de et stemningsladet album som er stint av forventning, stilfull instrumentering, sex og en lummer 70-tallsfølelse.

Dagbladet
Helgelyd, 12/2-99

Beate Nossum

Kåre & The Cavemens nye album går debutplata «Jet Age» en høy gang. Surf er erstattet med syre, og finnes det noe som heter harmonisk psykedelia, så finner du det her.

Dagbladet
Helgelyd, 19/2-99