Sprenger begrepsapparatet

Det nyeste albumet til Kåre and the Cavemen sprenger virkelig begrepsapparatet til en skave skrivende fant. Hvilken merkelapp skal man bruke? tenker man febrilsk.

Etter mange ganger lyttinger har jeg ikke noe klart svar. Det som imidlertid er sikkert, er at Knut Schreiner og co. har tatt et langt steg videre fra debutalbumet, «Jet Age».

Den gangen låt det tidlig 60-tall, med litt Shadows-aktig gitarspill og mye surfsound. Fortsatt graver huleboerne i gammelt popfjell. Man kan ane innslag av Frank Zappa eller tidlig Pink Floyd, kanskje tilført Grateful Dead og Jefferson Airplane; altså klassisk psykedelia.

Men dette bandet med opphav på Harestua, et lite tettsted ved Nordmarkas utkant på Hadeland, graver frem og sliper sine egne edelsteiner. Mon en posisjon som lokale outsidere har skapt en unik evne til å tro på egne ideer? Det meste av materialet er instrumentalt fremført, selv om stemmer lar seg høre på «Filadelfia». Komposisjonene er ganske svevende, men flyter aldri ut. Tvert imot; her er flere overraskende taktskifter.

Kåre and the Cavemen er definitivt blitt noe mer enn et husband på TV.

Geir Løvli