KÅRE & THE CAVEMEN: Norsk som holder fra start til mål
Hvordan følge opp tidenes aller beste instrumentale, norske rockskive? Vel, det beste er jo å lage en ny kandidat til tittelen...

Mye tyder på at Kåre & The Cavemen har gjort nettopp dét med «Long Day's Flight 'Till Tomorrow». I likhet med debuten er det en plate som oser av respekt for og kjærlighet til sentrale deler av rockens historie. Og på samme måte som «Jet Age» er den et soleklart bevis på at det går an å sverge til ortodokse musikkregler uten å bli baktung eller gammeldags av den grunn.

Rivende utvikling
Med unntak av singelen «Filadelfia» er også dette albumet en instrumental tripp, men det er så avgjort et band i rivende utvikling vi hører. De har lagt surf-musikken bak seg, og det vi får er spillekåt og cinematisk musikk i alldeles lysende arrangementer, med et stort, bankende hjerte som drivkraft.

Psykedelia
Som de stolte tradisjonsbærere Kåre & The Cavemen er, oser det tidlig 70-tall av det meste her, med hårete orgel og gitarspill som er intet mindre enn blendende. En stor dose psykedelia er selvsagt blandet i - hør bare hvordan Jefferson Airplanes «Somebody To Love» hviler over «Ambulance Cruiser» - men bare unntaksvis sklir det ut i det langdryge.

Groove
Kåre & The Cavemen besitter dessuten noe som i frustrerende stor grad er mangelvare i norsk rock: Groove! Det svinger rett og slett fabelaktig, på et vis som reflekterer at bandet har hørt store mengder soul og funk, og ikke bare sverger til de mest åpenbare rock-referansene. Dette gir dem så mye mer å gå på enn «bare» vakre melodier, det er tungt, suggererende og muskuløst.

Fra start til mål
Det er en plate som holder grepet fra start til mål, men starten bør likevel nevnes spesielt: «Deliverance» (lydsporet under) er så majestetisk i sitt komme, så bergtagende at det er bare å ta av seg hatten etter ett kutt. Den henger godt på stumtjeneren gjennom hele den drøye timen «Long Day's Flight 'Till Tomorrow» varer.