Mats Schjølberg Ulshagen, 31/01

(Virgin)Knut Schreiner er flink til å spille gitar, han synger tålelig bra og han kan sin musikk, ingen tvil om det. Men det er likevel ikke å komme utenom at Euroboys likevel framstår som forferdelig kjedelig etter ti sammenhengende minutter fra albumet.
5/10

Det er ingen tvil om hva Knut, Anders og de andre mener med tittelen på sitt siste album. Gutta har lyst til å komme seg ut og vekk av det ingenting som er Norge. Forrige gang de var i medias søkelys var det mange som ønsket det samme. Helst uten at vi trengte å forholde oss til dem noe mer.

Denne gang har de ligget litt lavere enn tidligere. Jeg er Gud-tilnærminga til Knut Schreiner har uteblitt, i forhold til Big Bang Greni er han nærmest en beskjeden og anonym ung mann, og bandet forsøker ikke lenger å selge seg som rockens redningsmenn. Og hva er et anonymt band som ikke uttaler seg med store bokstaver? En dråpe i det store havet av generell musikk.

"Getting out of nowhere" har enkelte klare høydepunkt.

Singelen "Scarborough Fair", åpningskuttet "All of my money" og "Turn that sound up" er jevnt gode låter. Men alt i alt er dette en plate som ikke blir så interessant utover det faktum at Schreiner er en glimrende musiker og gutta er fra Norge. Selv ikke det er formildende nok omstendigheter.

Når jeg hører på Euroboys er det som om jeg nettopp har blitt gitt en demo av en kamerat som jeg gjerne skulle ha digget, men som dessverre ikke når opp mot all den musikken som jeg allerede har og hører på.