Bedre som Kåre & the Cavemen!

3/6

Etter mye bråk og utskiftninger av bandmedlemmer, har Knut Schreiner og co. levert et nytt album. Det tredje og svakeste o rekken. De har gått vekk fra 60-tallsflørtingen, og begitt seg ut på mer kontemporær rock. Faktisk så minner de litt om tidlig Charlatans. Låtene har ingen spesielt fast struktur og høres mer ut som endeløse middelmådige jamsessions. Knut Schreiner spiller gitar på en henslengt måte, som om han er en gammel gitarhelt som kan komme unna med hva som helst. Problemet er at han overhodet ikke er noen gammel gitarhelt, men en overeksponert brat og en middels god gitarist. Og da han spiller annenrangs klisjeriff på en henslengt måte, blir det bare dårlig. Det verste er at det ikke er tight, på tross av at det er en studioinnspilling. Og det er heller ikke skranglete med overlegg på samme måte som f.eks. Pavement. Det hjelper ikke på at vokalen er flat og produksjonen anonym. Det eneste Euroboys beviser med "Getting Out of Nowhere" er at de er et middelmådig band. Det skal ikke mye gehør til for å avsløre Euroboys sin utilstrekkelighet.

LJ