Ukas Album (u22) Euroboys

Vakre vestkystharmonier fyller tomrommet makrellskyene etterlater seg der de forlater en varm og vedvarende blå himmel. Det er sommer i Norge, og Euroboys er trolig stemningsarkitektene bak den. Soft Focus er Ukas Album på Petre – det er tid for å slappe av.

Euroboys – Soft Focus [EMI/Virgin]
Snart fire år er gått siden den storbydekadente Getting Out Of Nowhere skapte rockeføtter og kvalitetsdebatt. Nye medlemmer er tilkommet, bra ting har skjedd, lufta er varmere og fokuset innstilt på ny. Euroboys stiller med nye kortbukser og en idé om at livet er fett på denne ekstremt etterlengtede skiva - som har latt vente på seg ettersom en denimkledd verden har solgt kroppen sin foran scenekanten det siste året.

Hyller LA
Den nøye sammensatte stemningen Soft Focus bringer med seg, brytes bare av stillheten mellom hver av de i alt elleve sporene som utgjør den. Fordøyelsestid. Eller, det vil si, radiohiten One Way Street står frem som en vårkåt bie med sitt sykelig fengende gitarriff, høye tempo og gløgge refreng. Soft Focus er unektelig tuftet på arven fra 70 tallets Los Angeles, der veien mellom lykke og sorg aldri var lenger enn tanken om den. Denne dualismen er fremprodusert gjennom å la klangvokal, myke gitarsoli og runde basslinjer danne mønster i et teppe av krystallklare trommer og kjølige akustiske gitarer (slik Fleetwood Mac gjør så lekkert).
Allerede i det hinsides fengende åpningskuttet Break Away finnes referanser til America, Teenage Fanclub, CSN&Y og Chris Hillman (The Byrds). Det er oooh så mykt, så sart, så varmt og vakkert at svabergene i Oslofjorden rødmer der de venter på bare føtter og lange sommernetter.

Fordums friskhet
Tidvis, som i instrumentalen Topanga (jmf Neil Youngs hippie hang-out Topanga Canyon), gjenoppliver Knut Schreiner og co. lyden av det episke mesterverket Long Day’s Flight ’Til Tomorrow fra Kåre & The Cavemen. Etter flere år i garasjen føles det utrolig fett å komme seg ut i frisk luft igjen, bort fra fuzz og fanteri. Euroboys har gitt oss et av de mest markante lydsporene til en gloheit sommer fylt til randen av velklang og Campari. Hvor stikker vi? – Down To The Water.

Av Mats Borch Bugge, Musikkprodusent, NRK Petre